Jeg vurderer Tobben-prosjektet som et mellomstort prosjekt, noe som gjør at ikke hele prosessen og organisasjonen trenger formalisering. Som konsulent vil jeg i et slikt mellomstort prosjekt få flere roller, både som planlegger, prosjektleder og produsent – i samspill med kunden. Etter hvert som kravene blir mer spesifikke, kan det være behov for å leie inn ekstern hjelp. Dette vil øke kravene til formalisering.
Når jeg som konsulent møter en litt uryddig interessegruppe rundt et prosjekt, er det viktig at meg å lage meg et kart over hvordan prosjektorganisasjonen bør se ut. I neste omgang kan en forsøke å gi personene i interessentgruppen plass i organisasjonskartet. Siste fase blir så å argumentere for løsningen. Det er viktig å understreke alle interessenter kan ha noe å bidra til prosjektet.
Jeg vil foreslå å bygge opp organisasjonen på følgende måte:
Det er en viktig del av avklaringsfasen å få ”testet ut” i hvilken grad personene i interessentgruppen er villig til å gå med på en slik organisasjonsmodell som skal sikre ryddighet i en ganske sammensatt produksjonsprosess. Det kan vise seg at oppdraget hører til i kategorien ”rødt flagg” dersom slektskapsforhold og egeninteresser i interessentgruppe er så stor at det blir vanskelig å styre prosjektet etter faglige kriterier. Da kan det være mer lurt å overlate oppdraget til noen annen.
Med utgangspunkt i kartet over prosjektorganisasjonen, kan jeg også si litt om hvordan jeg ønsker at de ulike personene skal forholde seg til meg som prosjektleder:
· Fra prosjekteieren forventer jeg meg klare krav til sluttproduktet. Jeg ser det som en del av konsulentarbeidet mitt å hjelpe kunden frem til slike krav, men det er viktig at kunden selv tar klart stilling til – og dermed ansvar for – hvilke krav sluttproduktet skal fylle.
· Fra personene i referansegruppen forventer jeg meg en masse kreative innspill på hvordan sluttproduktet skal være og tydelig og konstruktiv tilbakemelding underveis i prosessen. De nære slektsbånd med prosjekteier kan slå positivt ut ved at referansegruppen er motivert til å få til et best mulig sluttprodukt. Jeg forventer at referansegruppen respekter at den er et rådgivende organ og at prosjekteieren tar endelige beslutninger der det finnes ulike alternativer.
· Fra en eventuell prosjektmedarbeider forventer jeg meg en lojal oppfølging av de føringer som prosjekteieren til slutt sier ja til. Det er dessuten viktig med et godt samspill i produksjonsprosessen der også jeg skal delta.
| Fase i prosjektet | Tidsperiode | Viktige oppgaver
som må løses |
Milepæler | Dato |
| Definisjonsfase - oppdagelser |
Mars | Bli kjent med
forretningside Markedsundersøkelse |
||
| - avklaringer | Tilpasse forretningside Konsept for nettstedet Fremdrift Ressurser |
Drøftingsmøte i referansegruppen | 1. mars | |
| -planlegging | Organisasjonskart Fremdriftsplan Budsjett Strategidokument Vedlikeholdsplan |
Dokumentene legges frem for prosjetteier | 4. mars | |
| Produksjonsfase - bygging |
April/mai | Programmering av sidene | Prosjekteier leverer innholdet i Word-format | 15. april |
| - design | Grafisk design av innholdselementer og sider | Endelig stilguide godkjennes av prosjekteier | 15 april | |
| - testing | av funksjonaliteten - i forhold til målsettingene for satsingen |
Beta-versjon av nettsted presenteres for referansegruppen | 6.mai | |
| Driftsfase - lansering |
Mai | Markedsføring gjennom annonsering og andre kanaler | Nettbutikken er klar for å ta imot
bestillinger Lansering av nettsted |
25. mai |
| - evaluering | Tilbakemelding på hvordan nettstedet
fungerer Analyse av nettstedets logg |
Brukerundersøkelse | 1. juli | |
| - oppdatering | Innholdet oppdateres fortløpende | Redaktør for nettstedet er oppnevnt | 1. mai |
I og med at prosjektet nå er inne i avklaringsfasen, gjør jeg mer utførlig rede for hva jeg mener er viktig å vektlegge her:
I denne fasen er det viktig at jeg som prosjektleder blir godt kjent med prosjekteierens behov og at jeg hjelper ham til å bli kjent med de muligheter og krav som internett gir som medium for informasjon, markedsføring og salg. Det er viktig å få frem forventninger til internett-satsingen og få drøftet hva som er realistisk her.
For min egen del er det viktig å bli kjent med forretningsideen til prosjekteieren og hvilken plass internett-satsingen har for å realisere forretningsideen. Det er viktig for meg å danne meg et bilde av bransjen som kunden er en del av og det markedet som kunden skal operere i.
En av de første tingene jeg ville ha gjort sammen med Tobben, var å ta en ”runde” sammen med ham gjennom eksisterende nettsteder som har som samme målsetting som Tobbens planlagte nettsted. En mulighet er å gå inn i Kvasir og/eller Gule Sider sine firmakataloger, lete seg frem til den bransjen Tobben ønsker å operere innenfor og se på nettsatsingene der
En titt på nettsteder for platesamlere (som f.eks. http://www.recordworld.no/; http://stud.nettloftet.no/www.collectingmusic.com) eller store tilbydere av plater (http://stud.nettloftet.no/www.platekompaniet.no; http://stud.nettloftet.no/www.akersmic.no) vil raskt føre til realistiske forestillinger for hva som må til for en vellykket nettsatsing. Møtet med etablerte nettsteder (og den evalueringen jeg som konsulent kan gi kunden) vil antaglig også føre til at kunden verdsetter den informasjonsdesign-faglige kompetanse som jeg som konsulent bringer inn i prosjektet i større grad.
I denne fasen gir oppdagelses-sjekklisten som Goto&Cotler har utviklet, et godt grunnlag for å sikre at de viktigste sidene ved det planlagte prosjektet er belyst.
I avklaringsfasen skal begge parter trekker konklusjoner ved å formulere etterprøvbare målsettinger og rammer for internett-satsingen. Følgende rammer er det viktig å legge:
·
ressursinnsats (økonomi,
arbeidsinnsats)
·
tidshorisont for satsingen
En nettsatsingen skal bidra til å realisere virksomheten overordnede mål (i dette tilfelle salg av vinylplater). Innenfor rammen av tid og ressurser er det viktig å spesifisere:
· hvilke målgrupper nettsatsingen skal rette seg mot
· hvilket særpreg skal nettsatsingen ha i forholdt til etablerte nettsteder
· hvilke funksjoner og tjenester en nettsatsing skal inneholde
· hvordan nettsatsingen skal integreres i den praktiske driften av virksomheten
· hvilke direkte og indirekte resultater en nettsatsing skal føre til (direkte: bruk av nettstedet, antall bestillinger over nett; indirekte: salgstall, omsetning)
Det kreative sammendraget hos Goto&Cotler gir ellers en mer utfyllende liste over spørsmål som er aktuelt å få avklart i et strategidokument for nettsatsingen.
I og med at det er et mellomstort prosjekt det er snakk om, tror jeg det er tilstrekkelig med at det - basert på avklaringsfasen - utarbeides følgende plandokumenter i starten av prosjektprosessen:
| Plandokument | gir føringer for ... |
| Organisasjonskart |
ansvarsforhold, arbeidsdeling |
| Strategidokument | målsettinger for nettsatsingen nettstedets funksjoner, innhold og profil |
| Vedlikeholdsplan | nettstedet i en driftsfase oppgaver - ansvarsforhold - rutiner |
Sammen med fremdriftsplanen utgjør disse dokumentene prosjektets overordnede planverk. Planverket legges til grunn for produksjonsprosessen og for evalueringen av nettstedet.
Før innholdsdesignet kan utvikles, må Tobben ta stilling til om han vil følge opp ideen fra sin svigerdatter om å knytte nettstedet opp mot hennes home-party salg av new-age-produkter. Jeg vil sterkt tilråde å opprette dette som et eget nettsted, fordi det er liten overlapping både når det gjelder målsetting og målgruppen for de to prosjektene.
I neste omgang er det viktig å gjennomføre en innholdsanalyse:
· Hvilke typer innhold springer ut av den planlagte virksomheten?
· Hvem vil få det langsiktige ansvar for levering av innholdet?
· Hvilke typer innhold er det naturlig å sammenfatte på en side i nettstedet?
Svarene på disse spørsmålene vil virke sterkt inn på brukervennligheten til nettstedet, fordi brukerne forventer seg godt strukturert og oppdatert innhold som fyller et informasjonsbehov hos dem.
Dette forslaget følger i all hovedsak Tobbens opprinnelige kriterier. Hovedinntrykket til nettstedet skal være ryddig og straight – med tanke på at de besøkende er målbevisste samlere som er ute etter bestemte plater som de raskest mulig vil komme frem til på nettet og kjøpe på enklest mulig måte. Jeg vil foreslå for Tobben å satse på konkurransefortrinnene pris og leveringsdyktighet i forhold til andre som er på markedet. Det er viktig å få synliggjort disse fortrinnene på nettstedet.
Møtet med markedssituasjonen på internett vil muligens virke tilbake på forretningsideen. Det allerede er etablert flere platesamler-butikker på nettet, mens Tobbens er en virksomhet i en etableringsfase. Forslag B går ut på å satse på en nisje i samlermarkedet og med dette utgangspunktet bygge opp nettbutikken. Med sin markedskunnskap når det gjelder bruktplatesalg og kjennskap til samlingen vil det antagelig være mulig for Tobben å komme frem til en bestemt sjanger eller tidsperiode som det er aktuelt å satse spesielt på i møte med de etablerte tilbyderne.
Forslaget tar utgangspunkt i at brukerne vil noe mer enn å kjøpe. Nettstedet gir også tilgang til informasjon og tjenester for jazz/blues-interesserte:
·
En oversikt over konserter og arrangement
innenfor sjangeren
·
En ryddig oversikt over internett-ressurser
innenfor sjangeren
·
Mulighet for å logge seg inn på chat-grupper for
jazz/blues-interesserte innenfor bestemte temaet
·
Ukentlige konkurranse rundt omkring jazz og
blues
Hovedpoenget med disse tjenestene er å støtte opp under nettstedets hovedformål: å selge av Mjeldheims platesamling. Det må derfor diskuteres mer grundig hvilke tjenester det er aktuelt å opprette – sett i forhold til brukerinteressen og hva det koster å drifte tjenestene. Velger Tobben denne modellen, må det avklares et redaktøransvar for nettstedet som hele tiden sikrer er kvalitativt godt innhold.
Hovedinntrykket til nettstedet vil være mer ”lekende” enn forslag A, et sted ”å være” og få med seg litt jazz/blues-stemning.
På startsiden er det aktuelt å ha med følgende innholdsmomenter:
·
Bedriftens logo
·
Global meny for nettstedet
·
Søkefelt
·
Meny for direkte tilgang til ulike deler av
katalogen
·
Et område som presenterer aktuelle tilbud og
”godbiter”
·
Ukens konkurranse
Ved å gi sidene på nivå 1 samme grunnstruktur som hovedsiden, forenkles navigeringen for brukerne. Katalogssidene 3.1 til 3.5 kan gjøres mer spennende og varierte ved å gi dem preg av den musikkgenren som typisk for tidsepoke innenfor jazz og blues. Det må en avklaringsrunde til for å finne ut hvordan platesamlingen best mulig kan presenteres på katalogsidene. Nedlasting av hele katalogen for hver tidsepoke vil ta lang tid. En mulighet er å gi brukeren noen smakebiter på siden, samtidig som en gjennom en alfabetisk bokstavrekke kan velge ut platene til den artisten en er ute etter.
Jeg tar utgangspunkt i at spørsmålet om nettstedets profil er drøftet i referansegruppen og at Tobben nå har bestemt seg for at nettbutikken hans skal satse på alternativ B. Nettstedet skal få preg av jazz/blues og bruke kvalitet – både når det gjelder vareutvalg og nettstedets innhold – som konkurransefortrinn. I tillegg til å være en butikk, skal nettstedet være et treffsted for jazz/blues-interesserte. På denne måten kan det være realistisk at nettbutikken vil få nødvendige besøk av kunder, selv om en titt på nettmarkedet viser at andre har gått inn med mye større ressurser enn de kr 20 000 som Tobben har satt som en foreløpig ramme for satsingen.
Tobbens forslag til navn har følgende ulemper:
·
Det er forholdsvis langt.
·
Det sier ikke om det er firma som driver med
plateproduksjon eller salg.
·
Stilistisk er det uheldig å koble .no til et
navn stavet med store bokstaver.
Et blikk på internett (via firmakatalogen på kvasir.no) viser at det er flere som med fordel kunne tenkt gjennom hvilket navn de skal gi sitt eget nettsted. Ut ifra listen som er presentert, er det vanskelig å skille ut nettsteder som retter seg mot samlere i forhold til dem som driver med omsetting av dagens produksjon.
Det beste navneeksemplet jeg fant var collectingmusic.com. Navnet indikerer klart hva nettstedet dreier seg om. (Jeg synes også det har en svært brukervennlig oppbygging som en kan ta lærdom av under oppbygging av Tobbens nettbutikk.)
Med utgangspunkt i valget som Tobben ha tatt om en spissing av nettsatsingen sin, er det viktig å få med følgende innholdsmomenter i navnet (og i nettstedet forøvrig):
·
Det dreier seg om salg av vinylplater rettet mot
samlere.
·
Hovedtyngden av satsingen er på jazz og
blues-musikk.
·
Nettstedet satser på kvalitet.
·
Nettstedet tar brukeren som jazz- og
bluesinteressert på alvor.
Ut ifra dette kan følgende forslag være aktuelle:
· Tobbens jazz & bluesloft
· Jazz & blueskjelleren
· Jazz og blues-samleren
Jeg synes det førstnevnte passer best, fordi loft knyttes til et varelager, samtidig som det kan være et konsertlokale. Å knytte Tobben til navnet gir nettstedet et personlig preg som passer godt til denne typen musikk.
Stilguiden skal sikre nettstedet både en teknisk og uttrykksmessig enhetlighet og danne grunnlaget for produksjonen. Når det gjelder de tekniske spesifikasjoner, vil et hovedkrav være å sikre at nettstedet gjengis etter prosjekteierens intensjoner hos flest mulig aktuelle brukere.
Nettstedets visuelle hovedinntrykk skal vekke gjenklang hos målgruppen jazz- og bluesinteresserte samlere. Musikkstilretningen kjennetegnes ved:
· en egen form for rytmikk
· improvisasjon og spontanitet
· det direkte følelsesmessige uttrykket
· stor grad av frihet for musikerne innenfor sjangerens rammer
Utfordringen ligger i å overføre noen av disse kjennetegn til nettstedets grafisk uttrykk.
Det er vanskelig å utarbeide en stilguide før en har gått gjennom hele utviklingsprosessen av nettstedet og prøvd ut ulike løsninger. Men i utgangspunktet ville jeg arbeide ut fra følgende:
Hovedfarger som går igjen og binder sidene sammen:
|
|
|
|
|
Sort Mørkebrun Blå Oransje
Til bruk i HTML-tekst:
Verdana
Til bruk i grafiske elementer:
Boca Raton ICG
Tekton
Vinylplaten ser jeg på som et godt grafisk element å bruke på sidene. Den eliptiske formen kan f.eks. brukes som kontur for menyknapper. Saksofon er et musikkinstrument som forbindes med jazz og det er mulig at formelementer fra instrumentet kan gå igjen i nettstedets grafiske profil.
Ellers synes jeg grafikken av følgende røffe og litt ”flate” stil passer godt til det planlagte nettstedet:
